I over 100 år har fremsynte politikere og industribyggere sørget for at Norge har kraft til å bygge fremtidens samfunn. Det må vi også gjøre nå. Målet med klima- og energipolitikken er at forurensende og dyr energi skal erstattes med utslippsfri og billig energi.

Det har vært bred enighet om denne politikken i over 30 år, med støtte fra skiftende regjeringer fra høyre til venstre, kommuner, fylkeskommuner, næringslivet og miljøorganisasjoner. Sør-Norge er blitt fysisk koblet til strømnettet i våre naboland, slik at vi selger overskuddskraft når vi som oftest har overskudd og importerer kraft hvis vi har kraftunderskudd. Med det høye skattenivået på kraften kommer verdiskapingen tilbake til fellesskapet, heller enn å gå til profitt for private eiere. Den samme energipolitikken har også en alvorlig bakside.

Med fysisk sammenkobling vil også strømprisene smitte over landegrenser. De siste 30 årene har EU-landene doblet forbruket av gass, mye vann- og kjernekraft er forsvunnet og for lite ny kraftproduksjon er kommet inn. Mange europeiske land har ført en naiv energipolitikk som vi alle nå betaler prisen for. Naiviteten kommet til veis ende og det er behov for en ny energipolitikk.

Høsten 2021 begynte Russland å strupe gasstilførselen til Europa, slik at Europa hadde tomme gasslagre da Russland invaderte Ukraina i februar 2022. Samtidig fikk Europa og Sør-Norge en tørr vinter. Det var høye gasspriser og lite vann i magasinene. Europas elver manglet vann til nedkjøling av kjernekraften og vannstanden ble for lav til elvetransport av kull. Summen av Russlands aggressive angrep på Ukraina, klimaendringer og tørt vær førte til rekordhøye strøm- og energipriser i Europa og Sør-Norge. De midlertidige utfordringene vil gå over, men det vil ikke klimaendringene.

Hele verdens energiforsyning står midt oppe i et historisk skifte. Klimapolitikken og kvotemarkedet gjør at vi trenger betydelig mer kraft og nett. Med stadig høyere kvotepriser, lavere tak på utslipp og færre tilgjengelige kvoter er det helt uaktuelt og umulig å fortsette som før. Derfor må vi sikre mer kraft og nett for å bevare arbeidsplassene, skape nye arbeidsplasser, nå klimamålene og legge grunnlaget for fremtidens velferdssamfunn. Slik skal vi fortsette å bygge samfunnet de neste hundre årene.

Norge er delt inn i fem prisområder, og det er ikke nok overføringskapasitet mellom disse områdene. En kombinasjon av for lite kraftproduksjon i forhold til forbruket og kapasiteten i eksportkablene som går til kontinentet fra NO2, fører til at strømprisen i NO2 blir mye dyrere enn i resten av Norge. Norge er ikke tjent med prissituasjonen i Sør-Norge. Det er usosialt, og det vil gjøre det svært vanskelig for etablering av ny grønn industri og etablert industri i regionen.

Derfor mener vi at:

Norge har og skal fortsette å ha full suverenitet i energipolitikken.

Kraften er og skal fortsette å være offentlig eid og med et omfordelende skattenivå.

Vi skal fortsette å bruke det offentlige eierskapet til å sikre norsk industri rikelig tilgang på fornybar kraft.

Vi må bygge nok kraft og nok nett til at industrien og arbeidsplassene kan omstille seg i takt med kravene klimapolitikken og eksportmarkedene stiller.

Vi krever at LO og regjeringen på alvor ser på en løsning for et to-prissystem som skiller mellom eksport og nasjonalt forbruk, som sikrer konkurransefortrinn og levelige strømpriser for innbyggerne i Sør-Norge.